Mange ganger, ikke overraskende, leste jeg om kvinnelige naturhelter som ikke har hatt det lett. Og da snakker jeg ikke om fattigdom eller påtvunget giftemål, men om det å kunne bidra i naturvitenskapen på lik linje som menn. Det har utvilsomt vært mange smarte naturinteresserte kvinner gjennom historien og frem til nåtiden. Dessverre var det slik at mange av dem som visste mye om naturen fikk ikke være med og diskutere eller presentere sine funn.

Selv om de ble oppmuntret av foreldrene sine, var det andre ting som hindret dem i å delta i vitenskapen. Vitenskapen var forbeholdt menn, og det var lite tro på at en kvinne kunne bidra med noe vesentlig. Jeg vil tro at det er mange kvinnelige naturhelter der ute som vi trolig ikke får vite noe om, nettopp på grunn av dette.

Det kan ikke ha vært lett å være så interessert og nysgjerrig på naturens verden, og å ha oppdaget noe veldig kult, for så å ikke bli hørt og får ryggen vendt mot seg. Å holde motivasjonen oppe må ha vært vanskelig til tider. Kanskje vi mistet verdifull kunnskap om naturen og et forbilde for etterkommende kvinnelige og mannlige naturhelter. Så dagens gratulasjon går også til de som aldri fikk annerkjennelse for kunnskapen sin, og som ingen kan trekke fram som tøffe kvinner innen vitenskapen i dag.

I boken kan man lese om mange forskjellige utfordringer naturhelter kunne støte på, store som små. Også om utfordringer som kvinner hadde. Noen av dem har utfordret samfunnsnormer i hjemlandet sitt. Andre har gått rundt hinderet og gitt en stemme til naturen på den måten de kunne. Noen har først etter at de døde fått den annerkjennelsen de fortjener.

Diskusjoner og refleksjoner

Boken handler først og fremst om naturens helter. Men det er mange underliggende samfunnstemaer som jeg håper kan inspirere til diskusjon og refleksjon, ikke minst i klasserommet. For vi må bruke både naturvitenskapen og samfunnsvitenskapen når vi i dag må løse klima- og naturkrisen for å skape en bærekraftig verden for fremtidige generasjoner.

Gratulerer med kvinnedagen!